Hopp til innhold

Toy Story 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Toy Story 2
Generell informasjon
FilmtypeAnimasjon
SjangerFantasy, eventyr, komedie, barnefilm
Utgivelsesår1999
Prod.landUSA
Lengde92 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJohn Lasseter
Ash Brannon
Lee Unkrich
ProdusentKaren Robert Jackson
Helene Plotkin
ManusforfatterJohn Lasseter
Peter Docter
Ash Brannon
Andrew Stanton
MusikkRandy Newman
Foran kamera
MedvirkendeTom Hanks
Tim Allen
Annen informasjon
FilmformatWidescreen
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Toy Story 2 er en amerikansk dataanimasjonsfilm fra 1999 og oppfølgeren til Toy Story, som var historien om en gruppe med leker som ble levende når ingen andre kunne se dem. Som den første filmen, ble Toy Story 2 produsert av Pixar Animation Studios, regissert av John Lasseter og utgitt av Walt Disney Pictures og Buena Vista Distribution.

Rolleliste (stemmer)

[rediger | rediger kilde]
Rolle Stemme
(originalversjon)		 Stemme
(norsk versjon)
Sheriff Woody Tom Hanks Åsleik Engmark
Buzz Lightyear Tim Allen Sven Nordin
Jessie Joan Cusack Katrine Blomstrand
Stinke-Petter Kelsey Grammer Nils Ole Oftebro
Al Wayne Knight Ingolf Karinen
Rex Wallace Shawn Magnus Nielsen
Hamm John Ratzenberger Nicolay Lange-Nielsen
Herr Potethode Don Rickles Anders Hatlo
Slinky Jim Varney Harald Mæle
Geri Jonathan Harris Espen Skjønberg
Bo Peep Annie Potts Anitra Terese Eriksen
Andy John Morris Benjamin Helstad
Andys mor Laurie Metcalf Unn Vibeke Hol
Fru Potethode Estelle Harris Kari-Ann Grønsund
Sersjant R. Lee Ermey Ivar Nørve
Barbie Jodi Benson Guri Schanke
Hveser Joe Ranft Magne Lindholm
Zurg Andrew Stanton Harald Mæle
Romvesener Jeff Pidgeon Aksel Hennie

Historien

[rediger | rediger kilde]

I denne filmen drar «Andy» på sommerferie og lekene blir overlatt til seg selv. «Woody» er blitt ødelagt under lek og er plassert på en hylle sammen med en annet ødelagt leke, pingvinen «Wheezy». Han begynner frykte at han snart vil bli kastet, og når «Wheezy» skal selges på et garasjesalg, prøver «Woody» å redde han. «Woody» ender selv opp i garasjesalget, og han blir kidnappet av «Al McWhiggin», som er en besatt leketøyssamler. Det er nå opp til «Buzz Lightyear» og resten av gjengen fra «Andy»s rom, «Herr Potethode», «Slinky», «Rex» og «Hamm», å redde «Woody» fra å ende opp som utstillingsobjekt på et museum.

«Woody» tas med til «McWhiggin»s leilighet og møter her lekene cowboy-jenten «Jessie», hesten «Blinken» og gullgraveren «Stinke-Petter». De avslører for ham at de er leker basert på et glemt 50-talls barneprogram fra TV, Woody's Roundup. Nå som «Woody» har kommet til, er samlingen komplett og «McWhiggin» planlegger å selge lekene til et museum i Japan. «Woody» insisterer på at han må tilbake til «Andy», men «Jessie» forteller han hvordan hun ble glemt og til slutt forlatt av sin eier da hun ble voksen, og «Woody» advares mot samme skjebne ettersom «Andy» også vil bli voksen. «Woody» enes så om å dra sammen med «Roundup»-gjengen til museet.

«Buzz» og vennene hans leter etter «McWhiggin» og «Buzz »kommer i kamp med en annen «Buzz Lightyear»-dukke (som, akkurat som «Buzz» i den første filmen, ikke skjønner at han er en leke), og den nye «Buzz» drar sammen med de andre lekene til «McWhiggin»s leilighet, i den oppfattelsen av at dette kommer til å bli en genuin redningsaksjon. Lekene klarer å redde de kidnappede lekene før flyet letter til Japan, og før «Andy» er tilbake fra sommerferie.

Sanger

[rediger | rediger kilde]

Randy Newman skrev to nye sanger til Toy Story 2:

  • «When She Loved Me» – fremført av Sarah McLachlan – brukt i montasjen hvor Jessie ser tilbake og husker at hun en gang var elsket, glemt og til slutt forlatt av sin eier Emily.
  • «Woody's Roundup» – fremført av Riders in the Sky – tema fra TV-serien Woody's Roundup. Spilles også under rulleteksten.

Filmen inkluderer også to nye versjoner av «You've Got A Friend In Me», tema fra den første filmen. Den første er sunget av dukken Woody på fjernsynet som en del av Woody's Roundup-showet. Den andre er en sang i Vegas-stil sunget av «Wheezy» (sang ved Robert Goulet).

Bakgrunnsinformasjon

[rediger | rediger kilde]
  • Tom Hanks fikk for den første filmen betalt 50 000 USD, mens han for denne fikk 5 000 000 USD.
  • Når lekene er på vei til å krysse veien over til «McWhiggin»s sted, sier «Slinky Dog» «I may not be a smart dog, but I know what roadkill is». Dette kan være en referanse til en frase i en annen film med Tom Hanks, Forrest Gump; «I may not be a smart man, Jenny, but I know what love is».
  • På fremsiden av et «Life»-magasin i «McWhiggin»s leilighet er forsidebildet av «Woody» som rir på «Blinken». Det er datert 12. januar 1957 (som er John Lasseters fødselsdato). Prisen er 25 cent og overskriftene er (oversatt):
    • «Barne-TV. Lørdagens favoritt-cowboy Woody»
    • «Sputnik - de første bildene» (merk at romsonden Sputnik 1 ført ble sendt ut 4. oktober 1957)
    • «Leger sier at amerikanere ikke spiser nok fett»
  • Støvet i scenen hvor «Woody» møter «Wheezy» er rekord for antall partikler dataanimert i en film.
  • Den flytende plattformen «Buzz Lightyear» hopper opp på spiller «Slik talte Zarathustra», tema fra filmen 2001: En romodyssé (1968).
  • Filmen har også en rekke referanser til Star Trek og Star Wars.

Omsetning og forretningsmessige problemer

[rediger | rediger kilde]

Toy Story 2 spilte inn over 245 000 000 USD i sin første runde på amerikanske kinoer, og overgikk således originalen. Faktisk var det kun Løvenes konge som hadde spilt inn mer til den tid. Senere må de begge se seg slått av Oppdrag Nemo.

Faktisk var det såvidt Toy Story 2 ikke kom på kino. Disney gav Pixar oppdrag å lage en oppfølger som skulle gå direkte til video, som de fleste oppfølgere fra Disney gjør. Da ledelsen i Disney så hvor imponerende bra bildet i oppfølgeren var blitt, bestemte de at den skulle også vises på kino.

Pixar og Disney hadde en avtale om samproduksjon av fem filmer, og med Pixars suksessrekke, ønsket firmaet å reforhandle en ny avtale som ville gi dem en større andel av inntektene. Disney argumenterte om at som en oppfølger, skulle ikke Toy Story 2 telle som en av de fem filmene i avtalen. Denne saken ble et så sårt punkt for Pixar, og førte med seg en uenighet mellom Pixars CEO Steve Jobs og and Disneys CEO Michael Eisner. Det endte med at Pixar i 2004 annonserte at de kom ikke til å fortsette sin avtale med Disney og ville heller lete etter andre distribusjonspartnere.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Toy_Story_2&oldid=24778335»